Skal man stemme med hjertet eller med lommeboka, kan man spørre seg etter presidentvalget i USA. Kaster man tanken om alle borgerrettigheter på båten om ens arbeidsplass eller spesifikke industri står i fare? Eller er ikke de materielle goder det viktigste i en verden hvor vinden fra høyre brått er den sterkeste, og minoritetene i samfunnet med ett stiller svakere? I Texas kan det se ut som om dette er spørsmål det ikke er enkelt å finne svar på nå etter presidentvalget.

Fra demokrater til republikanere

Demokratene regjerte Texas fram til 1990-tallet, men derfra og til i dag har Texas vært en republikaner-stat. Texas – i sør – var demokrater i generasjoner fordi nordstatene i USA – og dermed sørstatenes motstandere under borgerkrigen – var republikanere. Sørstatene fikk dermed ikke en fot innenfor eller en tellende stemme når nordstatene stod så sterkt i det republikanske parti, og det demokratiske parti ble derfor blant annet Texas’ talerstol. Men en voksende hvit, texansk stemmemasse, samt Lyndon B. Johnsons ankomst til makten etter Kennedy-mordet og hans implementering av borgerrettsbevegelsen gjorde at mange begynte å bevege seg i retning av republikanerne, og Texas ble partiets mest pålitelige delstat.

Demokratene på fremmarsj

Det er likevel ikke slik at alle i delstaten alltid stemmer på republikaneren under presidentvalg – tilflytting av liberalister; den oppvoksende, mer tolerante generasjonen, samt et voksende samfunn av ikke-hvit etnisitet gjør at Texas like gjerne kan helle mot venstre som mot høyre. Delstaten har dog ikke gitt flertall til en demokrat siden Jimmy Carter – både John McCain og Mitt Romney gikk seirende av i Texas i sin tid – men med sin raskt økende demokratiske befolkning har det vært nære på flere ganger siden da. Nå sist i presidentvalget hvor Donald Trump vant flertallet i Texas med rekordsmå 9 poeng.

Donald Trump og Texas

Trumps sjokkerende lille seier kan tolkes to veier: Enten at texanerne foretrekker Trump, eller at så få texanere foretrekker ham som president at det brakte en rekordstor texansk stemmemasse mot demokratene og/eller at de mest liberale av republikanere lot være å stemme. Før det ble klart at republikanernes presidentkandidat ble Donald Trump var det også stor uro blant Texas’ republikanere, med mye motarbeidelse og uvilje mot mangemillionæren. Til sammenligning støttet Texas’ demokrater Trumps motstander Hillary Clinton med en mer samlet og enig stemme.

Texas’ økonomi går godt i et samfunn hvor dette ikke er en selvfølge. Det er derfor ikke vanskelig å forstå hvorfor Texas-samfunnet vender øret mot Trump som jo har vektlagt nettopp økonomien og nye arbeidsplasser i sin kampanje. Det vil derfor bli spennende å se om det i fremtiden vil være hjertet Texas stemmer med, eller om det fortsettes å stemmes med lommeboka.